Kapittel 35
Overraskelsen
Det var som om vi skulle på forspill. Forventning i lufta og en lett nervøs stemning mot hva den neste timen ville bringe. Svak Dance-musikk i høyttalerne og praten sirklet rundt reiseerfaringer og Hannas makeløse samling av bilder og reels.
Uten tvil anledningen til vi møttes første gang, og som etterpå har gitt oss muligheten til å bli så godt kjent med henne.
- Nå skal vi ikke ta løs og havarere makeupen nok en gang, sa Hanna med glimt i øyet,
- men det er nesten som jeg ikke kan tro det selv, når jeg blar i min egen feed. Brystet kan sprenges av takknemlighet og kjærlighet over hva jeg har fått være med på, hva jeg har fått dele med min mann og fremfor alt, hva jeg har fått gi til Martina.
Hun vinket til vakten på ferga som dirigerte oss om bord og opp på en åpen plattform over hoveddekket. Vi parkerte perfekt foran der vi hadde en fenomenal utsikt over fjorden. De majestetiske fjellene hadde begynt å få en lavere profil enn innover i fjorden bak oss, og et stort turistskip seilte sakte utover. I det setebeltet ble løsnet gled det hvite førersetet bakover og Hanna strekte litt på beina.
- Ta en person som Martina, der det ofte er utfordrende å sette sammen nye inntrykk og situasjoner i hodet før de har hendt, altså forestille seg noe utfra det som bare blir fortalt. Når hun får være med og se nye steder, nye folkeslag, spise ny mat, kjenne på nye lukter, høre nye språk, reise fra vinter til sommer. Det gir en så uendelig stor dimensjon til forståelsen av verden.
- Kristin, rektor på skolen til Martina, har vært en enorm støttespiller og gitt oss mulighet til å strekke ferier en gang i blant.
Jeg håper, men er ikke sikker på at de som jobber på Montessori i Velledalen fullt ut er klar over i hvilket omfang dette løfter jenta.
- Var det noen som hadde nevnt takknemlighet? Anyone?
Hanna holdt opp begge hendene som for å markere stopp, og brast ut med en slags utpust og latter.
- Et av innleggene dine som faktisk ble kommentert på huset hos oss, var dette som startet med "Hey Mum", der du gjengir et tenkt brev fra din datter.
Noe så rørende vakkert! Du skriver deg rett inn i mammahjertet. Og ofte gir innleggene dine tanker og innspill som står godt i verdidiskusjonene.
- Der det ofte kommer frem mangler og klager, har du gjerne en positiv tilbake-melding. Så jeg tror ikke det er folkene på skolen alene som lager så god stemning, den komboen er du en vesentlig del av.
- VERONIKA! Nå må vi stoppe!
- Noen dager kan det bli mye, og jeg sipper for ingenting. Hadde du visst hva det betyr å få slike tilbakemeldinger fra deg, det er jeg så utrolig glad for. Men dersom det ikke skal se ut som det er to rødøyde fra familien Addams som er på tur, så kan vi helst bytte tema?
Jeg måtte bare le, og tenkte på plakaten Hanna hadde vist meg på badet.
Noe uventet svingte vi til høyre, bort fra Ålesund, da vi kjørte av ferga. Men siden Hanna hadde lovet å svippe meg til flyplassen i god tid før kveldsflyet, var det nydelig å kunne slappe av uten å si så mye, og beundre alt det vakre som Gud hadde drysset utover Sunnmøre.
Det tok bare 5 minutter før jeg skjønte hvor vi skulle. Og da Hanna la inn blinklyset dit navneskiltet pekte, var hun helt sprekkeferdig.
- Her bodde Bill Gates i en hel uke litt tilbake i tid, og Mel Gibson er en annen av megakjendisene som vi vet har hatt et vellykket opphold her. Men fremfor alt er de renommerte og svært dyktige på å holde en diskré profil om en ex-president eller sjeik fra Saudi Arabia velger å besøke stedet.
Velkommen til Storfjord Hotell!
Etter at begge damene hadde rettet på kjolene og sjekket i det lille sminkepeilet en siste gang, ruslet vi arm i arm den korte bakken opp til hovedinngangen. Jovisst hadde jeg hørt om Storfjord Hotell. Det var en legende i reiselivsbransjen, jeg hadde aldri tenkt over at det var her. Hanna tok meg rundt og fortalte om hver Valentinsdag de siste fire årene, da hun og Aage feiret dagen med lunch her.
Se det, nå var det endelig min tur å kunne sette et kryss i min liste. En av Norges mest sagnomsuste, og likevel en bortgjemt perle.
Takk Hanna!
Historisk.
Jeg lever av å fortelle.
Det vanligste er at jeg forteller fra en reise eller om noen som har reist.
Denne reisen er forskjellig fra alt jeg tidligere har fortalt.
- Jeg er Veronika Aas-Nilsen,
og du har lest andre og siste del av
Hanna - The Czech Gypsy.
"Hanna - the Czech Gypsy" er satt sammen
av historier fra virkeligheten, ført med
litt fri blyant av Aage Harald Skog.
