Intro Del 1
Jeg lever av å fortelle. Det vanligste er at jeg forteller fra en reise eller om noen som har reist. Denne reisen er forskjellig fra alt jeg tidligere har fortalt, og den kommer til å gjøre noe med deg også.
Den begynte en bitende kald formiddag i februar. Frostrøyken snirklet seg forbi den store fabrikkbygningen og ut mot husrekken som lå helt nede ved sjøkanten. Der løste den seg opp i luften som ved magi.
Jeg var helt fasinert av dette synet, der jeg kjørte over den kilometerlange brua som knyttet sammen begge sidene av fjorden. Jeg la merke til at prikken på GPS ‘en min lå akkurat der frostrøyken sluttet.
Noen drypp i sosiale media hadde gjort meg interessert i personligheten bak de livfulle bildene og ærlige historiene. Vårt reisemagasin er alltid på jakt etter nye historier bak et ekte ansikt, så redaksjonen hadde gitt meg leiebil for å lete ute i periferien etter nye og spennende kandidater. På blokken hadde jeg et halvt dusin navn, sirlig plassert i almanakken før flyet skulle ta meg trygt tilbake til sivilisasjonen om tre dager.
Resten av denne dagen hadde jeg satt av til en prat for å se om det kunne bli en tosiders story i papirutgaven. Det ble det ikke, det ble noe annet. Noe helt annet.
Dette er fortellingen om ei lita jente som tapte tilliten til dem som skulle gi trygghet og være der for henne. Om reisen til en sårbar ungdom, famlende og uten retning, der nære vennskap fikk pendelen til å svinge.
Fortellingen om en kvinne som trygt gir fra hjertet, deler med humor og smiler til regnet.
Mitt navn er Veronika Aas-Nilsen;
Dette er fortellingen om Hanna, the Czech Gypsy.
Alle har en indre styrke. Jeg er inderlig takknemlig for varmen,
denne generøse godheten jeg fikk, den som holdt min glød ved like.
Flere må få vite hva de har betydd for meg.
Jeg ønsker at historien min gir trøst, om noen finner det, og en gnist til andre som ser at de selv kan gjøre noe som er lite for seg, men som likevel kan snu om livet for en annen.
Det gjør ikke vondt å gi, det er bare å ville det.
Hanna .
