Kapittel 13
Sommartider, HEJ HEJ!
- Vi er alltid sliten, nesten sur, når vi kommer til Syden. Det kjenner du sikkert godt til. Vi skulle jo være glad…, men det har vært planlegging, shopping og pakking i mange dager, lite søvn fordi du har reisefeber, og en hektisk tur til flyplassen der du er 100% sikker på at du er for sent ute. Etter taxfree og reisepils følger en klam flytur med skrapelodd og Baileys på tilbud.
Jag do-kø på charterflyet
Jeg kniser til Hanna. Slik skal en vassekte guide snakke om Sydenturen. Stått timevis i stekende sol og ventet på forsinkede passasjerer, smilt til dem som i villskapen har grabbet med seg feil koffert. Stablet fulle folk inn i bussene og kjørt av gårde.
Hentet siste tålmodigheten opp fra den dypeste kjeller, mens du i tankene skriker etter å få bruke balltreet som du vet sjåføren har bak stolen, og bare klasket til den uforskammede tobarnsfaren på tredje rad. De har allerede begynt å grise i setene med smeltende iskrem. Og hvem skal vaske etter dem, liksom.
Det er fort gjort å falle tilbake i modus fra min egen tid som guide, en av de mest kreative periodene i livet mitt.
Hanna ser at jeg er med på notene og fortsetter…
- Du er så sliten, og begynner virkelig å bli forbannet på alle russerne som sniker i passkøen, de som kommer høylytt bablende frem til noen de later som de kjenner. Godt gjenkjennelig på de syltynne stillethelene og vulgære utringingen. Unger som skråler. Så frekke.
Hvordan var det vår koffert så ut, igjen?!
Men det har du glemt når du må slåss for kofferten din mellom alle overspente familiefedre som presser seg fremst. Jeg har aldri skjønt hva som er greia, hvorfor de må stå helt oppå, som om de skal lukte på alle koffertene som kjører på båndet. Det er da du innrømmer at den søte kofta du kjøpte til ferien passer bedre hjemme i sidevind og regn, for her var det bare jævlig varmt.
- Ute i bussen har vi bare tanke: Vi vil fram til hotellet NÅ!
Da kommer guiden jodlende inn på bussen med stor bag og masse papir. Skal sikkert klappe og synge, dette blir stas.
Guiden er selve limet i charterferien.
- Ha ha ha, du har vært der, forstår jeg. Var det slik da du kom til Tyrkia første gangen?
Hanna tar siste skvetten i vannmuggen, ser oppmerksomt på meg, at jeg takker nei med en håndbevegelse, før hun fortsetter i en mer dempet tone.
- På den turen skjedde det noe. Jenta med turkis guideskjorte og krøllete hår virket først ikke spesiell, men det var så enkelt, som om hun snakket bare til meg
Jeg kunne plutselig se meg selv stå smilende foran i bussen og fortelle om fordums karavaner og Taurusfjellene.
Borgen i Alanya vakkert belyst i solnedgangen
- Og da oldtidsmurene som omkranser borgen i Alanya kom til syne i bussvinduet, der de lå badet i en rødlig kveldssol, da holdt jeg pusten. Det kan ikke forklares, men det var som om jeg var kommet hjem.
Har faktisk sagt det ofte etterpå, at det var som om jeg kom hjem, gjentar Hanna med et tankefullt drag.
Özlem & I
- Özlem het hun, guiden på bussen. Hver dag kom hun på hotellet der jeg bodde og det var veldig trivelig. Hun mente det første jeg måtte gjøre var "selvfølgelig" å gå på hamam, tyrkisk bad. Og det vanket noen heite tips om utesteder og kule restauranter. Å reise alene var null problem, sa hun, - tenk ikke på det.
Ingen reiser til Alanya uten å gå på HAMAM
Og etterpå rett på nattklubb!
Denne uken ble et vendepunkt i mitt liv.
Özlem og jeg skulle senere være kollegaer, både som guide og senere hos det som skulle bli min største utfordring så langt, en norsk eiendomsmegler i Alanya.
- Dette var kul, nå snakker vi. Det var altså her guide jobbingen begynte? Fortell!
Det smalt unødvendig mye i det Hanna setter vannglasset demonstrativt hardt ned på bordet. Hun skvatt selv, så det var nok ikke meningen.
- Jeg feiga ut. Fikk jobben som guide, men turte ikke likevel. I stedet hjalp Anna meg til en jobb i kjøttdisken der hun og Sandra hadde begynt etter ferien. Trekløver i en «legenhet i Stan» og livet lekte. Der og da følte jeg dette var min drøm. Jeg måtte knipe meg i armen og holde meg foran munnen for ikke å skrike ut til hele verden.
