Kapittel 23
Har du tenkt på et kyss?
Rendezvous på Copenhagen Airport fjerde juledag hadde klaffet godt for Aage også. Hanna hadde bestilt turen med et billig charterselskap.
- Og plutselig så stod jeg der, bak sperrebåndet ved siden av dem som holdt opp store navneskilt, hørte på alle slags fremmede språk og ventet. Ventet og speidet intenst mot den store åpningen der alle kom ut. Var sjeleglad for at ideen om å kjøpe velkomstblomster hadde dunstet nesten like fort som den kom.
Hva i all verden var jeg dradd inn i?
- Og uansett; kun 14 dager, that’s it! Det skulle jeg nok manøvrere meg gjennom, selv om han aldri så mye hadde vært sjefen min!
Hun virket nesten like bestemt her hun satt og holdt en hånd avvergende opp fremfor seg. Men nå kom Hanna til delen i fortellingen da Aage endelig kom ut mellom alle de andre reisende og skrittet rett mot henne…, den drømmende minen, det uttrykket som lyste opp hele jenta, det var et syn for guder!
- Han hadde et stort smil og blå øyne som tindret langt forbi alle de andre. Litt lurvete jeans med et jenteportrett nede på ene buksebeinet. Og en hettegenser i lyst kamuflasjemønster. Ikke søren om jeg skulle vike blikket, tenkte jeg nok der han selvsikkert kom spradende med en stor, hvit rullekoffert.
- Jeg var så spent. Hvordan ville han gjøre det når han kom helt frem til der jeg stod? Men det var jeg som ikke kunne styre meg og ruste frem.
Jeg hoppet opp og kastet beina rundt Aage
- Du kjenner meg, Hanna hadde en oppgitt mine og skålet i luften med kaffekoppen, - jeg hoppet opp og kastet beina rundt Aage, lo hun, - og før jeg rakk å tenke, gav jeg ham et smellkyss midt på munnen.
- Klasket av rullekofferten som deiset i gulvet ble fulgt opp av applaus og hoiing på sidelinjen fra tre-fire festkledde med søreuropeisk look.
- Velkommen til oss, sa jeg med en hånd ut til siden, på samme overdrevent høytidelige måte som den gangen i Alanya for lenge siden, da han hadde sagt det samme til meg.
Det var ubetalelig å se hvor overrasket han ble. Vi skulle jo være sammen de neste to ukene, så her var det bare å ta initiativ og komme seg frem på stolen.
- Tydelig brydd skrittet flere utenom kofferten på gulvet, mens vi lo til hverandre når han lot meg falle ned på beina igjen, reiste kofferten og plukket opp jakken fremfor noen av de imponerte tilskuerne.
Har du tenkt over et kyss i det siste?
- Hanna hadde på sitt eiendommelige vis stoppet midt i fortellingen og så på meg. Fortsatte først når hun var sikker på at jeg var helt til stede, men denne gangen var det litt vanskelig å skjønne spørsmålet.
– Jeg har bestemt meg for å prøve så godt jeg kan å være oppmerksom hver gang leppene mine møter hans. Hver gang, hele livet. Det er aldri helt likt, og alltid vidunderlig. Varmen, lukten, den spesielle måten vi møtes på. Selv om det bare er en tøtsj i forbifarten. Aldri helt likt.
- Dette første kysset varte bare et kort sekund, men virket som uendelig. Jeg blir minnet på det hver gang jeg setter ladekontakten i telefonen; den vibrerer samtidig som hele displayet lyser opp med et pling. Når leppene våre møttes, var det bare i et lite punkt, men hele kroppen ble satt i en årvåken tilstand. Alt kom inn. Hvert punkt som fingrene hans møtte på ryggen min, da han måtte holde meg oppe så godt han kunne. Prikkingen i brystene mine bak varme klær, men likevel så tett mot brystkassen hans at jeg fornemmet musklene hans stramme seg. Og måten armene mine lå støtt ned på de brede skuldrene hans.
- Leppene var så annerledes, så myke og faste på samme tid. Varme. Og jeg kunne kjenne en forunderlig følelse som hverken var smak eller lukt, likevel en slags blanding som festet seg i sansene mine. I hele meg. Noe jeg ville ha mer av. En pirrende knute langt nede i magen sitret helt til tærne, … og opp i lårene som begynte å gli ned fra hoftene hans.
Bare et sekund, men likevel uendelig. Jeg kan kjenne det enda, hver gang jeg tenker på det.
Jeg liker pausene når Hanna tenker. Ansiktet hennes er tydelig og forsterker det hun mener. De mørke øynene er ofte festet i mine, uten at hun synes å være avhengig av hva jeg mener, bare at jeg har fått med meg det som ble sagt. Nå var hun drømmende til stede.
Avsporingen minte meg fjernt om at kyssing skulle være så bra for oss, og at du der og da faktisk kan fornemme hvem som er en potensiell partner. Det skulle visst gå rett inn i genene dine og booster både immunforsvar og endorfiner.
Fortellingen til Hanna var flyttet til at behagelige priser ikke alltid betyr ubehagelige reise. Men det gjorde det absolutt denne gangen. - Som å sitte i en solstol bakerst i flyet, proklamerte hun. I 18 timer! Men det er utrolig hvordan tiden bare dunster bort når den ene latteren tar den andre, og det uansett ikke er noe sted å rømme.
- Etter en heidundrende ferd, der den lokalkjente sjåføren suverent trakterte minibussen mellom råkjørende mopeder og trange hushjørner, stoppet vi endelig foran hotell Kamala Resort. Vi ble tatt imot i en stor og luftig resepsjon med svære brune skinnstoler, et massivt mahogni skrivebord og hvit marmor på gulvene.
Jeg kjente meg svimmel og sliten, det gikk helt i surr med natt og dag. Men denne spesielle duften i lokalene som favnet alt var helt fantastisk og trollbandt meg. Det var bare magisk.
- Damen bak skranken var søt. Ikke bare fordi at hun var hårfint kortere enn meg, skøyet Hanna.
- Det var både spennende og merkelig å skrive seg inn på et hotell sammen med en fremmed mann. Kanskje var det akkurat da at hele denne gøyale overenskomsten smeltet ned og ble til alvor?
- Aage hadde skrevet inn navnene våre og hun søte smilte vennlig, pekte på et skjema og sa på typisk thai-engelsk noe som satte seg i magen.: «Youl wife have to sign hele».
Det var første gang jeg var WIFE til noen, og det var faktisk helt OK.
